Hvem har ansvaret for brannvern i Norge?

Det overordnede ansvaret for brannvern i Norge er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har. Deretter har kommunene et ansvar for beredskap i forhold til brannslokking og forebyggende aktiviteter rettet mot eiere og brukere av brannobjekter.  Det daglige ansvaret for brannvernet er i dag delt mellom eiere av bygg og brukere av bygg.

Hensikten med brannvern er åpenbar. Det er i alle sin interesse å redusere sjansen for brann samt å sørge for at skadene blir så små som mulig dersom det først skulle begynne å brenne.

Mange gode grunner til å fokusere på brannvern

Det er mange gode grunner til å fokusere på brannvern og brannstatistikken viser med all tydelighet hvorfor man må jobbe aktivt med brannvern.

I brannstatistikken for 2017 som presenteres av DSB kommer det frem at Brannvesenet rykket ut til 8756 branner i løpet av året. Det tilsvarer ca. 1 brann per time. Frem til 17.12.2018 har til sammen 105 personer mistet livet i brann i løpet av årene 2016, 2017 og 2018.

Brann gir store materielle skader og i for eksempel landbruket er det mer enn bare driftsbygninger som er i faresonen ved brann. Statistikken viser at brann i 2017 alene kostet 7799 dyr livet.

 

Vanlige brannårsaker

DSB sin brannstatistikk viser også hvor det brenner, hvilke rom branner vanligvis starter i samt en del andre kjennetegn ved brann.
Av de 8756 brannene i 2017 var f.eks. 35 prosent brann i bygning, 12 prosent skog- og krattbranner og 13 prosent hver i hhv. skorsteiner og biler.

Gjennomsnittlig innsatstid for brann- og redningsvesen i 2017 var 10,39 minutter.

Når det gjelder arnestedet for brann i bygning er kjøkkenet i en særstilling av naturlige årsaker. 58 prosent av alle boligbranner startet på kjøkkenet og for blokkleiligheter startet hele 75 prosent av brannene der. Komfyrbranner er den vanligste årsaken og denne typen branner stod for hele 47 prosent av brann- og redningsvesenets utrykninger i 2017.

Ifølge DSB sin statistikk bor 60 prosent av Norges befolkning i eneboliger. Disse utgjorde 40 prosent av brannene. Boligblokker huser ca. 17 prosent av befolkningen men stod for 35 prosent av brannene.

Rett under halvparten (47 prosent) av brannene ble først oppdaget av automatiske brannalarmer eller røykvarslere i 2016 mens 44 prosent ble oppdaget av at man så flammer eller luktet røyk.

Brann- og redningsvesenet kostet ifølge DSB sin statistikk netto 794 kroner per innbygger i 2017.

Forskrift om brannforebygging og Brann- og eksplosjonsvernloven

Ser man på brannstatistikken er det ganske åpenbart hvorfor det foreligger en rekke krav og ansvarsforhold i lover og forskrifter når det gjelder brannvern. Disse kravene fremkommer først og fremst i forskrift om brannforebygging og lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven).

I forskriftens paragraf 1 heter det at «Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier».

For å oppnå dette er det naturlig at man fokuserer på å redusere sannsynligheten for at en brann skal oppstå. Identifisering av mulige brannkilder står derfor sentralt i arbeidet med brannvern. Man legger til grunn den samme tankegangen her som innen annen form for risikovurdering. Hva kan gå galt, hvor stor er sannsynligheten for at det skjer og hva kan bli konsekvensene dersom uhellet skulle være ute.

Med en bevisst holdning til hva som utgjør brannfare kan man redusere sjansen for brann betydelig men det er viktig å være klar over at man aldri kan redusere risikoen helt. Det er derfor også fokus på å begrense skadene dersom en brann allikevel skulle bryte ut. Dette krever en kontinuerlig innsats av alle involverte parter. 

Fokus på denne typen utfordringer kan gi veldig gode resultater. Et eksempel her er fokuset på trafikksikkerhet. Man kan alltid gjøre mer men antallet omkomne i trafikken har falt i fra over 400 per år tidlig på 80-tallet til ca. 100 per år i dag. Det er fortsatt alt for mange men utviklingen har utvilsomt vært positiv.

 

Brannvernlederrollen etter 1. januar 2016

Før 1. Januar 2016 var brannvern beskrevet i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. I den forskriften var brannvernlederrollen sentral. Dette endret seg i forbindelse med at dagens forskrift om brannforebygging erstattet den gamle forskriften i fra 1. januar 2016.

Organiseringen av brannvernarbeidet ble endret og den tradisjonelle brannvernlederrollen ble fjernet. Ansvaret ble i den nye forskriften fordelt mellom eiere og brukere av bygninger.

I tillegg kommer kommunenes ansvar når det gjelder brannslokking og forebyggende arbeid.

 

Gjelder dette for min virksomhet?

Spørsmålet om kravene innen brannvern gjelder for min virksomhet/bygning kan enkelt bevares med et klart ja.

I tillegg til det som fremkommer om krav og ansvarsforhold i forskrift om brannforebygging spiller også forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) en rolle her.

I internkontrollforskriftens paragraf 1 heter det blant annet at man gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak skal fremme et forbedringsarbeid i virksomheten innen arbeidsmiljø, sikkerhet, forebygging av helseskader, vern av ytre miljø etc. Flere av disse punktene er svært relevante innen brannvernarbeid.

I paragraf 2 som omhandler virkeområde fremkommer det bl.a. at forskriften gjelder alle virksomheter som omfattes av bl.a. arbeidsmiljøloven, brann og eksplosjonsvernloven, lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr etc.

I klartekst betyr det at disse kravene gjelder alle virksomheter.

Byggeiers ansvar for brannvern

I forskrift om brannforebygging fremkommer eierens ansvar i paragrafene 4-10. Det står klart og tydelig i paragraf 4 at eieren skal kjenne til kravene til brannsikkerhet for bygget.

Det listes opp en rekke andre krav i disse paragrafene og vi lister opp noen av dem under. Vi viser til forskriften for en komplett oversikt.

• Eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket.

• Eieren skal ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann.

• Eieren av et byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt.

• Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

• En virksomhet som eier et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å sikre byggverket mot brann.

• Eier skal også sørge for at brukere av bygg er kjent med kravene som gjelder for bruken av bygget og dersom det er mange brukere skal eieren sikre samordning på en måte som forebygger brann.

• En virksomhet som eier et byggverk skal dokumentere at virksomhetens plikter etter § 4 til § 9 er oppfylt.

Kilde: Lovdata.no

Legg spesielt merke til at det stilles krav om at arbeidet med brannvern skal dokumenteres.
For eiere er det også viktig å være klar over at man ikke kan avtale seg bort i fra ansvaret. En eier kan ha en representant som ivaretar brannvernarbeidet i det daglige men det er fortsatt eier som er ansvarlig.

Brannvern for leietaker/bruker/virksomheter

Som nevnt tidligere er ansvaret for brannvern etter den gjeldende forskriften delt mellom eier og bruker. Bruker i denne sammenhengen er gjerne ulike virksomheter som leier lokaler. Det betyr at mange av kravene som fremkommer i forskriften er en leietakers ansvar.

Tidligere ble det fort slik at brannvernleder som ble utnevnt av eier fort fikk ansvaret for både eier og brukers oppfølging og dokumentering av brannvernarbeidet. I den nye forskriften er den tradisjonelle brannvernrederrollen fjernet og ansvaret fordelt mellom eier og bruker.

Dagens forskrift presenterer en rekke ansvarsforhold som gjelder for bruker av bygg og her er noen av dem. Vi viser til forskriften for en uttømmende liste.

• Bruker skal sørge for at byggverket brukes i samsvar med de kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket.

• Unngå unødig risiko for brann

• Melde til eier ved endringer, forfall og skader som kan påvirke brannsikkerheten

• Gjennomføre ekstraordinære tiltak om det er forhold som vesentlig reduserer brannsikkerheten

• Bruker skal fastsette mål og iverksette planer for å redusere risikoen for brann. Herunder kommer bl.a. rutiner for evakuering, rutiner for å avdekke og rette opp mangler, rutiner som sikrer at alle som oppholder seg i bygget vet hvordan de skal unngå brann og hvordan de skal forholde seg ved brann.

• Bruker av bygget skal dokumentere at pliktene som fremkommer i forskriftens paragraf 11 og 12 er oppfylt.

Kilde: Lovdata.no

Vi ser av punktene over at det ikke bare er eiere som er pålagt å dokumentere sitt brannvernarbeid. Dette kravet gjelder også for brukere/leietakere.

Kommunenes rolle innen brannvern

Kommunene spiller også en viktig rolle innen brannvern. Deres rolle handler først og fremst om kartlegging av sannsynligheten for en brann og konsekvensene en brann kan få både med tanke på liv og helse og i forhold til materielle og miljømessige skader.
Det er spesielt viktig at kommuner kartlegger objekter der en brann medfører stor risiko for tap av liv.

Kommunene fastlegger hvilke områder de ønsker å satse spesielt på og det fremgår av forskriften at disse områdene med tilhørende tiltak skal prioriteres og begrunnes.

Branntilsyn og særskilte brannobjekt

De aller fleste har hørt om branntilsyn men hvem er det som kan regne med tilsyn? I utgangspunktet er tilsyn noe som gjennomføres på objekter som klassifiseres som særskilte brannobjekter.

I lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) paragraf 13 står det at kommunen skal identifisere og holde oversikt over bygg, opplag, tunneler, virksomheter etc. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier.

Bygninger som faller inn under denne paragrafen er gjerne de som er gjenstand for tilsyn i fra brannvesen. I forbindelse med slike tilsyn vil man ofte få spørsmål om blant annet dokumentering av gjennomført brannvernarbeid.

Har man kontrollrutiner på plass, hvordan står det til med avvikshåndtering, fungerer utstyr som det skal, stemmer byggets bruk og tilstand med det dokumentasjonen sier, er organiseringen av brannvernet på plass osv. er alle eksempler på faktorer som et branntilsyn vil se etter.

Brannvern for skoler, barnehager, kjøpesenter, hoteller, sykehus og andre helseinstitusjoner

De ulike objektene i overskriften er alle eksempler på bygg som ofte klassifiseres som særskilte brannobjekter og som dermed må påregne tilsyn i fra brannvesen. De er alle pålagt et særskilt ansvar og det løpende arbeidet med brannvern og brannsikkerhet må være en sentral del av den løpende internkontrollen.

Alt som utføres av egenkontroller, avvik som registreres, årskontroller av utstyr og endringer som påvirker bygg og brannsikkerhet skal dokumenteres. Branndokumentasjonen må selvfølgelig oppdateres fortløpende etter hvert som et bygg endrer seg.

Klare instrukser for hva som gjelder ved brannalarm og at alle er kjent med sitt ansvarsområde er også viktig. Dette må det selvfølgelig øves på i regelmessige brannøvelser. Her kan man gjerne innhente ekstern hjelp for gjennomføring av brannøvelser.
Innen skoler og barnehager er det viktig å tenke over de ulike barna og elevenes evne til å komme seg ut. Er det noen av de som trenger ekstra assistanse? Har man gjennomført brannøvelse og sørget for at dette er prøvet ut i praksis?

Vurdering av ulike personer sin evne til å rømme står minst like sentralt for helseinstitusjoner. De vil ofte ha pasienter som ikke vil være i stand til å rømme på egen hånd.

1890-gårder

Utfordringen med såkalte 1890-gårder er først og fremst aktuell i byene og mest kjent er kanskje denne problemstillingen i Oslo. Disse bygårdene kjennetegnes ved at det er murgårder som er bygget i perioden 1860-1914 og de har etasjeskiller i tre.

Etter en rekke branner i Oslo tidlig på 2000-tallet ble det rettet et spesielt fokus mot brannsikkerheten i disse bygårdene. 1890-gårder har en rekke kjente byggetekniske svakheter som for eksempel kun tilgang til 1 trapperom, rømningsveier og trapperom i dårlig stand og opp mot 70 prosent av slike bygårder har manglet felles varsling for brann. Brannceller, gjennomføringer og dører er andre elementer som det ofte er utfordringer med i slike bygårder.

Til tross for innsats over mange år gjenstår det fortsatt mye arbeid før alle disse bygårdene er løftet til et bedre nivå når det gjelder brannvern og brannsikkerhet.

Branndokumentasjon, brannteknisk tilstandsvurdering og risikovurdering

Kravene som fremsettes i forskrifter og lover er i utgangspunktet ganske enkle å forstå men hvordan skal en eier for eksempel kjenne til byggets krav til brannsikkerhet, ha kjennskap til bygningsdeler, installasjoner og utstyr? Vedkommende var sannsynligvis ikke tilstede når bygget ble reist og i mange tilfeller kan det være snakk om et bygg som har skiftet eiere mange ganger og hver eier har utført små og store endringer i bygget.

Det er her en oppdatert branndokumentasjon spiller en viktig rolle. Dessverre ser vi at dokumentasjonen alt for ofte ikke stemmer med virkeligheten ute på bygget. Den har kanskje vært korrekt på et eller annet tidspunkt men et bygg forandrer seg over tid. Da må branndokumentasjonen også endre seg. Herunder kommer selvfølgelig også oppdatering av de branntekniske tegningene.

For å få riktig utgangspunkt og status for branndokumentasjon og byggets tilstand er det derfor ofte nødvendig med en brannteknisk tilstandsvurdering. Den vil avdekke eventuelle mangler og leveres normalt med en oversikt over prioriterte tiltak.

Som en del av dette arbeidet kan man også gjennomføre en risikovurdering. En risikovurdering gjør at man må tenke igjennom sannsynligheten for at noe går galt og konsekvensene dersom det skulle skje. Deretter vurderer man tiltak for å redusere sannsynligheten og begrense konsekvensene dersom uhellet først skulle være ute.

Når det gjelder nye bygg er det noe enklere for eiere å gjøre seg kjent med forutsetningene og begrensningene som gjelder for bygget. I veiledning til forskrift om brannforebygging heter det bl.a. at «eier skal senest ved søknad om ferdigattest ha fått overlevert dokumentasjon for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres». Dokumentasjonen  som det her pekes på inngår gjerne i byggfasedokumentasjon som også kalles FDV-dokumentasjon. For nye bygg er det derfor viktig at eier er kjent med denne dokumentasjonen.

Har man en oppdatert branndokumentasjon, oversikt over risikobildet, en prioritert plan for eventuelle tiltak samt kjennskap til relevant utstyr og brannvernorganisering har man et godt utgangspunkt for det videre brannvernarbeidet.

Brannvernarbeid avsluttes aldri

Hvis noen lurer på når de er ferdige med brannvernarbeidet så er svaret aldri. Som det fremgår av både lover og forskrifter så er arbeid med brannvern og brannsikkerhet et løpende arbeid som aldri avsluttes. Det er det løpende og langvarige arbeidet med å redusere risiko som over tid man gjøre brannstatistikken til litt hyggeligere lesning.

Dersom man har en god og oppdatert branndokumentasjon vil det der fremkomme hvilke løpende oppgaver som skal gjøres og hvor ofte de skal utføres. Her er ansvarsforhold avklart og organiseringen av brannvernet tegnet opp.

Gode rutiner for registrering og oppfølging av avvik er også helt sentralt for å lykkes med brannvernarbeid. Gjennomførte egenkontroller og avvik har lenge blitt dokumentert ved hjelp av papirbaserte sjekklister som man fylte ut på sine daglige, ukentlige eller månedlige brannrunder. 

I dag blir det stadig vanligere å benytte nettbaserte styringssystemer til å følge opp både det løpende brannvernarbeidet, holde orden i branndokumentasjonen samt til dokumentering av den øvrige internkontrollen.

Brannvernopplæring

Mange gårdeiere og ledere av virksomheter setter bort det daglige brannvernarbeidet. For eiere sier man gjerne at arbeidet er delegert til eiers representant.

Her er det viktig for gårdeiere og virksomhetsledere at de tilrettelegger slik at den eller de personene som skal ivareta dette i det daglige har forutsetninger for å ivareta denne oppgaven. Ansvaret for dette vil falle på eier og leder av virksomheten. Det er som tidligere nevnt ikke mulig å avtale seg bort i fra dette ansvaret.

Det kreves blant annet at de som skal følge opp brannvernet i det daglige har nødvendig kjennskap til bygget og hva som gjelder innen brannvern for bygget/leiearealet og at man kjenner til de installasjoner og det utstyret som skal varsle og evt. slokke brann.

Å liste opp noen helt konkrete krav når det gjelder opplæring eller kunnskap er ikke enkelt. I forskrift om brannforebygging paragraf 4 heter det at de som har denne funksjonen skal ha tilstrekkelig kunnskap til å utføre jobben. Av paragraf 10 fremgår det også at dette skal dokumenteres.

Brannvern i hjemmet

Mye av informasjonen så langt i artikkelen omhandler virksomheter og pliktene for eiere og leietakere. Hva så med våre hjem? Boligbranner er tross alt den vanligste formen for brann når vi snakker bygninger.

Alt for mange norske familier mister sitt hjem hvert år som følge av brann. I forskrift om brannforebygging paragraf 7 finner man krav til brannvarsling og manuelt slokkeutstyr i boliger og fritidsboliger. Her fremkommer det blant annet at man er pålagt å sørge for at bygget har brannalarmanlegg eller tilstrekkelig antall røykvarslere. Det skal være minst en røykvarsler per etasje og de skal høres godt i alle rom også når døren er lukket.

Boliger og fritidsboliger skal i tillegg være utstyrt med enten brannslange eller et 6 kg pulverapparat. Det er ikke påkrevd at man har begge deler men det anbefales. Husk at brannslange aldri skal brukes til å slukke branner i fett, frityr, olje og andre vesker.

Av andre hjelpemidler som godt kan tas i bruk har man brannstige, branntau og branntepper. Dersom du har slikt utstyr eller har planer om å anskaffe det er det viktig at du faktisk setter deg inn i hvordan det brukes. Se forskriftens paragraf 7 for mer detaljert informasjon om kravene til slokkeutstyr.

Brannstatistikken viser at komfyren er det stedet i boliger hvor flest branner oppstår. Det er derfor sterkt anbefalt at man installerer komfyrvakt. I nyere boliger og fritidsboliger er dette et krav. 

Det er finnes også en rekke andre tiltak som enkelt kan gjennomføre for å bedre brannsikkerheten i hjemmet. 

– Brannøvelse er smart også i hjemmet. Bor du sammen med barn eller personer med nedsatt funksjonsevne er det viktig at man har tenkt igjennom hva det betyr og at man sørger for at alle vet hvordan de skal forholde seg ved brann/brannalarm.

– Ikke bruk vaskemaskin, oppvaskmaskin eller tørketrommel om natten eller mens du er ute.

– Sjekk regelmessig batteriet i røykvarslere. Legg gjerne inn varsling på mobilen som en ekstra påminnelse.

– Pass på at bruk av skjøteledninger er begrenset og at ikke for eksempel varmeovner kobles til via skjøteledning.

– Ikke bruk ladere om natten og ikke bruk ladere i sengen.

– Vær varsom ved bruk av levende lys. Sørg for at lyset kan brenne ned uten at det medfører risiko for antenning.

– Sjekk brannslokker og sørg for at den blir regelmessig kontrollert av fagfolk.

– Rengjør kjøkkenvifta for fett.

– Bytt røykvarslere hvert 10. år.

– Følg med på elektrisk utstyr, kontakter og støpsler med tanke på høy varme.

– Få gjennomført en generell el-kontroll av en elektriker for å sikre at det elektriske anlegget er trygt.

– Sørg for at alle kan nødnummeret for brann, 110.